Høybråten skole fremad marsj, i takt til skolemusikk! – Lenge det gikk, før Høybråten fikk – skolemusikk, så freidig og kvikk. Men Høybråten må, tilbake ei stå – nei, foran vi helst vil gå! – Høybråten krets, var ei tilfreds. Dårlig det gikk, foruten musikk. Men se bare nå, hvor store og små – i takt til musikk kan gå. – Takk vi sender alle våre venner. Hjelp de straks oss ga, når vi derom ba. Vi vil være vennene til ære. I vårt spill, vise vil – at vi hjelp var verdige til! – Når vi spiller, våre toner triller. Med en hilsen frem, til hvert enkelt hjem. Vi vil være, Høybråten til ære. I vårt spill, vise vil – at vi hører Høybråten til! – Gjennom all striden, som i verden finnes. Vil ungdomstiden, vi alltid minnes. Så glade dage, kommer ei tilbake – som da vi var hos vår mor og far. – Høybråten kjære, Her, vi alle dager. Lykk’lig kan være, bort ei vi drager. Her har vi hjemme, vi vil aldri glemme – Høybråten, kjæreste sted på jord!
